Gjeldsgrad er et begrep som bankene bruker ofte når de skal beregne hvor mye lån du kan tåle. For å god kontroll på din økonomi er det viktig å vite hva din gjeldsgrad er og hvilken påvirkning den i forhold til om den er for høy eller lav når du skal søke om boliglån.

Hva er gjeldsgrad?

Gjeldsgrad er et begrep som beskriver forholdet mellom gjeld og egenkapital. Hvis du som en privatperson skal søke om lån vil din gjeldsgrad påvirke hvor mye lån du kan betjene. I henhold til boliglånsforskriften § 4 er det satt en grense på hvor stor kundens samlede gjeld kan være i forhold til kundens inntekt (gjeldsgrad). Etter forskriften kan ikke samlede gjeld overstige fem ganger årsinntekt.

Slik beregner du din gjeldsgrad:

Gjeldsgrad = Samlet gjeld/ Årsinntekt

Har du en brutto årsinntekt på cirka 500 000 så kan du ikke ha en samlet gjeld som overstige 5 x 500 000, det vil si at du kan få lån opptil 2 500 000 kroner. Jo lavere gjeldsgrad, desto bedre er det. Hvis du ønsker å låne mer enn fem ganger brutto årsinntekt så trenger du medlåntaker. En medlåntaker er en person som tar opp lånet sammen med hovedlåntaker og er like ansvarlig for lånet som hovedlåntaker. Det å være medlåntaker er et større ansvar enn å være realkausjonist da realkausjonist er kun ansvarlig for deler av lånet ved å stille egen bolig som sikkerhet.

Bolig lån uten fast jobb eller varierende inntekt?

Hva er belåningsgrad?

Mangle lurer på hva forskjellen på belåningsgrad og gjeldsgrad. Kort fortalt så er belåningsgrad hvor mye lån du har i forhold til verdien på boligen. Hva rente du får avhengig av stor belåningsgraden er, dersom du har en lav belåningsgrad vil du ofte få en lavere rente. Boliglånforskriften krever at du ikke kan ha en belåningsgrad høyere enn 85% av boligens verdi. Det betyr at du må 15% egenkapital.